Noen gang tenkt på hvor mye tid du kan spare ved å bare skrive fortere på tastatur? Noen ganger trenger man en aktivitet som er enkel å sette i gang, lett å forstå og nyttig nok til at den faktisk har en plass i skolen. Tastemesteren er laget nettopp med det i tankene.
\n\n\n\nTastemesteren er en gratis løsning for skrivetrening på tastatur, inspirert av tjenester som Monkeytype og 10fastfingers, enkelt design og rett inn i øvelsen. Men med én viktig forskjell: Den er laget for norsk skole. Her handler det om bokmål og nynorsk, ikke tilfeldige engelske ordlister. I tillegg er løsningen helt uten reklame, slik at elevene kan bruke den uten distraksjoner, popups eller kommersielt innhold.
\n\n\n\n
Hva er Tastemesteren?
\n\n\n\nTastemesteren er en nettbasert skrivetest der elevene trener på å skrive ord og tekster raskt og riktig. Målet er ikke bare å konkurrere om høyest fart, men å gjøre elevene tryggere på tastaturet.
\n\n\n\nElevene får øve på å skrive raskere, mer presist, bli litt tryggere på bokmål og nynorsk, og mestring gjennom korte øvelser som ikke blir vurdert.
\n\n\n\nFor læreren er poenget at aktiviteten krever lite forarbeid. Den kan brukes som en liten økt i starten av timen, som avbrekk underveis eller som en faglig relevant aktivitet når det står igjen ti minutter av en time.
\n\n\n\nEn perfekt aktivitet når det er litt tid igjen
\n\n\n\nAlle lærere kjenner situasjonen: Opplegget er ferdig, elevene har jobbet godt, men det er fortsatt åtte minutter igjen før det ringer ut. Da er alternativet ofte småprat, rydding, venting eller en litt tilfeldig aktivitet.
\n\n\n\nTastemesteren kan fylle dette rommet på en bedre måte.
\n\n\n\nI stedet for at de siste minuttene bare forsvinner, kan elevene bruke dem til kort, konsentrert skrivetrening. Det krever ikke innlogging, lange instruksjoner eller utdeling av materiell. Elevene går inn, velger språkform og skriver.
\n\n\n\nSærlig i norskfaget kan dette være en fin måte å få inn litt ekstra mengdetrening på uten at det føles som enda en stor oppgave.
\n\n\n\nHvorfor er det nyttig å skrive raskere?
\n\n\n\nEt litt retorisk spørsmål der, men i skolen skriver elevene (dessverre) mest digitalt. De skriver fagtekster, noveller, refleksjonsnotater, prøvesvar, presentasjoner, søknader, meldinger og eksamensbesvarelser. Da blir tastaturet et arbeidsverktøy, selv om mange ikke tenker bevisst over det.
\n\n\n\nNår selve skrivingen på tastaturet går tregt, kan det stjele oppmerksomhet fra innholdet. Eleven må bruke energi på å finne bokstaver, rette feil og få ordene ned på skjermen. Når tastaturbruken blir mer automatisert, kan mer av kapasiteten brukes på det som egentlig betyr noe: innhold, struktur, argumentasjon, formuleringer og faglig presisjon.
\n\n\n\nDette henger sammen med et kjent poeng i skriveforskningen: Skriving er krevende fordi mange prosesser skjer samtidig. Elever må planlegge, formulere, stave, strukturere og revidere. Forskning på skriveopplæring peker ofte på betydningen av flyt i de grunnleggende skriveprosessene, fordi lav skriveflyt kan belaste arbeidsminnet og gå ut over tekstproduksjonen.
\n\n\n\nDet betyr ikke at tastaturtrening erstatter god skriveopplæring. Elevene må fortsatt lære sjanger, tekststruktur, mottakerbevissthet, kildebruk, argumentasjon og revisjon. Men god tastaturflyt kan gjøre det lettere å faktisk få tankene ned på skjermen.
\n\n\n\nBokmål og nynorsk i små økter
\n\n\n\nEn ekstra fordel med Tastemesteren er at løsningen kan brukes både på bokmål og nynorsk. For mange elever blir nynorsk noe de møter i større, mer formelle bolker: grammatikkøkter, skriveoppgaver, prøver eller vurderingssituasjoner.
\n\n\n\nKorte skriveøkter kan senke terskelen.
\n\n\n\nNår elevene skriver nynorske ord og setninger i små doser, får de hyppigere møte med ordformer, bøying og språkrytme. Det er ikke nødvendigvis nok alene, men det kan være et nyttig supplement til vanlig nynorskopplæring.
\n\n\n\nDet kan også brukes lavterskel:
\n\n\n\n«Ta tre minutter på nynorsk før vi begynner.»
«Prøv å slå din egen rekord fra forrige uke.»
«Skriv rolig først. Fart kommer etter hvert.»
«Denne uka bruker vi bare nynorskmodus.»
Poenget er ikke å gjøre tastaturtrening til en stor vurderingssituasjon. Poenget er å skape mengde, repetisjon og trygghet.
\n\n\n\nHvorfor kan dette være bra for elever med dysleksi?
\n\n\n\nFor elever med dysleksi kan skriving være ekstra krevende. Dysleksi handler ikke bare om lesing, men kan også påvirke staving, skriveflyt og utholdenhet i skriftlige oppgaver. Forskning på hjelpemidler og skriveverktøy for elever med dysleksi viser at teknologi kan bidra til bedre tilgang til skriving, mer selvstendighet og økt deltakelse, særlig når elevene får systematisk opplæring i verktøyene.
\n\n\n\nTastaturtrening kan være gunstig fordi den kan bidra til at eleven blir tryggere på selve redskapet. For noen elever kan det å skrive på tastatur være mindre belastende enn håndskrift, særlig når de i tillegg bruker stavekontroll, talesyntese eller andre digitale hjelpemidler. Nyere forskning peker også på at skriving med tastatur kan gi fordeler for dyslektiske lesere i enkelte læringssituasjoner, blant annet knyttet til stavegjenkalling og semantisk bearbeiding.
\n\n\n\nSamtidig er det viktig å være ryddig: Tastemesteren er ikke et dysleksiverktøy i seg selv.
\n\n\n\nKonkurranse, men på riktig måte
\n\n\n\nSkrivetester kan fort bli konkurransepreget. Det kan være motiverende for noen, men stressende for andre. Derfor bør læreren styre rammene. Det sagt, jeg elsker konkurranse, og det gjør også de fleste elevene også. Dette er ikke fag, dette er en praktisk ferdighet, så her tenker jeg at det er null stress å kjøre et par enkle konkurranser.
Du finner verktøyet også på Ordkongen.no og Norskfaget.no